Amanda Løvmo

Okei dere, det er offisielt, mannen har forlatt redet! Jeg er herved hjemme alene. Vel Selma er her, og Hilmar kommer etterhvert, (Les: Hunder..) men utenom det er jeg alene. Jeg er en sånn person som trives veldig i mitt eget selskap, men nå når jeg har samboer og jobb og hele pakka blir det lite tid alene. Og det rare er at nå når jeg sitter her da, alene med telysene mine, så føles det kjemperart å ikke ha noen andre her.

Jeg sitter liksom å venter litt på at noen skal komme. Kan ikke legge meg enda, må jo vente til Bell kommer. Men altså, hvis jeg skal vente til Bell kommer, må jeg vente en god stund! Døgner ikke en uke altså! Jeg klarer max èn natt liksom.. No gamer material!

Jeg vet ikke om det er "lov" å si dette når man er i forhold, men jeg gleder meg! Det skal bli deilig å bare være meg litt. Disse 10 dagene eller hva det er, blir som om jeg bor alene. Bare JEG. JEG må sykle til butikken hvis jeg mangler noe, istedenfor å bli kjørt. JEG må sykle eller gå til og fra jobb, istedenfor å bli kjørt og henta. JEG kan lage hva JEG vil ha til middag, NÅR jeg vil. JEG kan sitte oppe så sent jeg vil uten å få dårlig samvittighet over at det ligger en liten Bell inne i senga og venter på kos. Osv osv osv...

Misforstå meg rett dere, jeg elsker Bell, men jeg elsker MEG-tid også :-)